|
|
|
|
Lærte om "Tirpitz" 16 elever på 8.trinn med tysk som
fremmedspråk fikk anledning å utvide sitt ordforråd og sine
historiekunnskaper gjennom filmen om slagskipet Tirpitz – Det siste slaget,
laget av regissør Roald E. Hansen. Elevene har vist stor iver i å lære seg
det nye språket og er godt ajour i forhold til tema og innhold. De viser
også en egen vilje og evne til å bruke språket i det dagligdagse og på
Sentralskolen høres stadig høflige ord og vendinger på tysk mellom elever og
tysklærer. Natt til søndag 12. november startet 31 britiske bombefly
fra baser i Skottland med kurs for Håkøya. Målet var slagskipet Tirpitz. Om
morgenen hadde flyene "Rendezvous" over innsjøen Akkajaure i Nord-Sverige -
forøvrig i nærheten av der det norske Herculesflyet kom for lavt nå i
vinter. Flygruppen var blitt spottet, men de tyske plotterne på Bardufoss
hadde fått nytt personell som var uerfarne. Hammerfest ble plottet i stedet
for Tromsø, og tyske Messerschmitt 109 kom ti minutter for seint. Om morgenen dundret flyene ut Balsfjorden mot skipet. På
under en halv time var slaget over, og Tirpitz ble liggende med bunnen i
været. 971 tyske soldater mistet livet. Filmen forteller den dramatiske historien til Tirpitz; om
de som bombet, de som ble bombet og de som var vitner. Filmen forteller også
den lite kjente historien til major Heinrich Ehrler som fikk skylda for at
skipet ble senket. Han var en av Tysklands beste jagerpiloter og skulle ha
forhindret bombingen, mente krigsledelsen i Berlin. Derfor stilte de ham for
krigsrett! Hans gode flygerkollega forela Josef Terboven en juridisk
betenkning, noe som førte til at han fikk sine distinksjoner tilbake, men
han ble ikke den samme etter dette. Mot slutten av krigen hadde han under en
tokt skutt ned to amerikanske B-17, og hadde ikke mere ammunisjon igjen. Han
foretok en siste stunt der han styrte sin Messerschmitt oppunder et tredje
B-17 med ordene: Wir sehen uns wieder in Walhalla!
Annen info: «Tirpitz» ble bygd ferdig etter «Bismarck», og ble brukt
mye på samme måte, i jakten på allierte handelsfartøy i Nord-Atlanteren, i
konvoier på vei til Murmansk. Som et resultat av de britiske kommandoraidene
på norskekysten, som f.eks. Måløyraidet der kaptein Martin Linge falt, ble
«Tirpitz» sendt til norskekysten og fjordene der. Etter senkningen av
«Bismarck» valgte man en annen utseilingsrute fra Østersjøen. 12.januar
seilte «Tirpitz» gjennom Kielerkanalen, og to dager senere forlot skipet i
dypeste hemmelighet Wilhelmshaven, under destroyereskorte og i tåke. Det
engelske admiralitetet fikk bortimot panikk. De hadde forlengst brutt den
tyske sjømilitære koden, men «Tirpitz» seilte under total radiotaushet.
Dermed var skipet helt forsvunnet. Men lørdag 17.januar 1942 fikk en motstandsgruppe i Bergen
opplyst at «Tirpitz» befant seg i Åsenfjorden, en sidefjord nord for
Trondheimsfjorden. Samme dag fikk de rigget til radiosenderen sin i «Dahms
Elektriske» i Strandgaten 18, men pga de dårlige atmosfæriske forholdene og
strømrasjonering var det ikke før 23.januar at de lyktes i å få meldingen
oversendt til London og forsvarsminister Oskar Torp, som underrettet den
norske eksil-regjeringen. Churchill sendte 25.januar et notat til lord
Ismay: «Å ødelegge eller bare å skade dette fartøy ville på dette tidspunkt
være sjøkrigens største bedrift. Ikke noe annet mål kan sammenlignes med
det...Den sjøstrategiske situasjon hele verden over ville endres, og
herredømmet til sjøs ville være vunnet tilbake i Stillehavet...Hele krigens
strategi knytter seg i denne tid til dette fartøy, som holder fire ganger så
mange britiske slagskip lammet, for ikke å snakke om de to nye amerikanske
slagskip som blir holdt tilbake i Atlanterhavet. Jeg betrakter saken som av
aller høyeste viktighet og betydning. Jeg kommer til å nevne den i
kabinettet i morgen, og den må overveies i detalj i forsvarskomitéens møte
tirsdag kveld.» En uke etter at «Tirpitz» ankret opp i Åsenfjorden, lyktes
RAF i å ta de første bildene av skipet; og etter at det brøt radiotausheten,
kunne man fra engelsk side følge skipet nærmest fra dag til dag pga
kjennskapet til den tyske koden. I Åsenfjorden (Fættenfjorden), hvor «Tirpitz» ble liggende
en stund, utgjorde slagskipet en trussel mot de allierte ishavskonvoiene til
Sovjetunionen, og bandt opp ressurser for den britiske marinen. «Tirpitz»
gikk svært sjelden til sjøs, men tilstedeværelsen var en trussel i seg selv,
og nok til at det i september 1943, mens skipet lå i Kåfjorden i Alta, ble
satt i gang en risikofylt operasjon med små miniubåter (Operasjon Source).
Sprenglegemer ble plassert under «Tirpitz», og man lyktes i å skade skipet
slik at det måtte repareres og ikke lenger var sjødyktig. Senkningen Men selv om skipet var alvorlig skadet og trengte store
reparasjoner, var ikke den britiske regjeringen fornøyd med at «Tirpitz» var
skadd. For når skipet bare var skadd, kunne det i teorien repareres. Derfor
ble det bestemt at skipet skulle senkes helt, og «Tirpitz» ble til slutt
senket ved Håkøya utenfor Tromsø den 12. november 1944. Avro Lancaster
bombefly fra RAF 617. og 9. skvadron, utrustet med Barnes Wallis '
tallboy-bomber, utførte bombingen. 916 av mannskapet omkom. Av dem som
overlevde, ble 87 reddet ved at redningsmannskapene skar seg inn gjennom
skutesiden. Tirpitz-muséet Tirpitz Museum er et krigsmuseum som ligger i Kåfjord
(Alta) og omhandler slagskipet Tirpitz. Muséet har en av verdens største
samlinger av Tirpitz-fotos, samt en omfattende samling av gjenstander fra
Tirpitz. Kilder:
|
